Under The Rolling Stones sin «A Bigger Bang Tour» i 2006 la bandet inn to ekstra konserter i Beacon Theater, New York. Konsertene gikk den 29. oktober og 1. november for fulle saler og med mange selebre gjester. Formålet med konsertene var dels veldedighet og dels å lage en konsertfilm. Og hvem passer bedre enn Martin Scorsese til sånt? Med tanke på hans legendariske «The Last Waltz» så er forventningene til filmen ikke akkurat lave. Men det dreier seg jo om to ringrever innen hvert sitt felt, så det kan nesten ikke bli noe annet enn bra. Det er heller ingen hemmelighet at Scorsese er fan av Stones. Han har brukt låtene deres flittig i filmene sine.



The Rolling Stones har holdt det gående i 46 år nå. Jeg gjentar; 46 år! Det nærmer seg styggelig et halvt århundre det. Uansett om en liker musikken eller ikke, så må en la seg imponere av akkurat det. Selv om det er noen år siden storhetstiden deres, så fyller de fortsatt opp store arenaer hver gang de drar på turné. Gamlegutta holder seg uforskammet godt. Greit, de er skrukkete, men på den andre siden har de uansett aldri vært direkte pene heller. Det som imponerer mest er formen de er i; Mick Jagger svirrer rundt som en småyr ungjente og med en kondis som overgår den gjennomsnittlige tenåring. Det er svært lite som vitner om at dette er karer som har bikket 60 og nærmer seg 70.

Helt uten helseproblemer er de da ikke. Tidligere samme år falt Keith Richards ned fra et palmetre(!) under et ferieopphold på Fiji. Turneen ble usatt 6 uker på grunn av hodeskadene han pådro seg som følge av fallet. At mannen er i live i det hele tatt er et av de største miraklene i moderne tid. Han har hatt et ekstremt inntak av diverse ulovlige substanser og lå i en årrekke som den med lavest odds hos bookmakerne til å overleve året. Nå spøkes det med å bruke stoffet som leveren hans er lagd av til å kle den neste romferga. Ron Wood var forresten til avrusing i 2006.

Tilbake til filmen; Scorsese bruker mange kameraer og har gjort en kjempejobb med å dekke begivenheten. Inn imellom låtene er det klippet inn arkivopptak med intervjuer og nyhetsopptak av gruppa opp igjennom hele karrieren. Spesielt artig er det å høre en ung Mick Jagger fortelle at de har holdt på i 2 år og at de i hvert fall kommer til å holde på 1 år til. I et senere intervju blir han spurt om han kan se for seg å stå på scenen når han er i 60-åra. Absolutt, svarer han.



Selve konserten er det lite å utsette på. Energinivået er høyt og gutta kan fortsatt rocke. Det at Beacon Theater er et forholdsvis lite lokale gjør at konserten får et mer intimt lydbilde enn på de store arenaene. Jeg synes musikken deres passer bedre i slike lokaler, da det blir et helt annet trykk på lyden. Musikken deres er sammensatt av flere stiler, men det er mye blues i den og blues skal være intimt og personlig. Det at de har spilt sammen så lenge gjør naturlig nok til at de er ganske sammenspilte. Riktignok er det en og annen gitar eller tromme som av og til skiller seg fra resten av lydbildet, men jeg regner med at det har med opptaket å gjøre. Litt småkrangling mellom bandmedlemmene er det også, men de blir fort venner igjen så jeg mistenker at det bare er en del av showet.

Med seg på scenen har de også noen gjester; Jack White er med på «Loving Cup» og gliser fra øre til øre. Tydelig at han er fan. Christina Aguilera synger duett med Mick Jagger på «Live with Me». Her fremstår Mick Jagger nesten som en gammel gris der han gnikker seg opp til Aguilera. Men den beste gjesteopptreden og konsertens høydepunkt er når bluesveteranen Buddy Guy entrer scenen og spiller Muddy Waters sin «Champagne & Reefer» sammen med Stones. Sinnsykt bra! De nærmest fyrer versene mot hverandre og endrer litt på teksten inn imellom.

Som nevnt var det mange selebre gjester på konsertene, bl.a. Bill og Hillary Clinton med familie og venner. Men det hviler også en skygge over konsertene fordi det var her musikkgiganten og grunnleggeren av Atlantic Records, Ahmet Ertegün, falt. Han døde senere av skaden han pådro seg. Filmen er dedikert til han. Led Zeppelin holdt forresten en gjenforeningskonsert til ære for han i fjor.



Låtene er heldigvis varierte. De største hitene er med, men det er mange mindre kjente låter.

1. "Jumpin' Jack Flash"
2. "Shattered"
3. "She Was Hot"
4. "All Down the Line"
5. "Loving Cup" - med Jack White
6. "As Tears Go By"
7. "Some Girls"
8. "Just My Imagination"
9. "Far Away Eyes"
10. "Champagne & Reefer" - med Buddy Guy
11. "Tumbling Dice"
12. "You Got the Silver" - Keith Richards på vokal
13. "Connection" - Keith Richards på vokal
14. "Sympathy for the Devil"
15. "Live with Me" - med Christina Aguilera
16. "Start Me Up"
17. "Brown Sugar"
18. "(I Can't Get No) Satisfaction"

BILDEKVALITET

Sjelden har jeg sett en konsertfilm med denne bildekvaliteten. Fargene og sortnivået er fantastiske. Detaljnivået er upåklagelig, en ser hver eneste rynke (og de er det mange av). Filmen finnes på Blu-ray, og der er sikkert detaljnivået enda bedre. Tror det kunne bli for skummelt...

LYDKVALITET

Utgaven har både Dolby Digital 5.1 og DTS 5.1 spor. Jeg så konserten med DTS-sporet og Gud for en lyd! Krystallklart og ganske nært opptil perfekt. Meget god bruk av kanalene, der en nesten putter en bandmedlem i hver kanal. Ikke akkurat som å være på konserten, men pretty close.

EKSTRAMATERIALE

En kort featurette og 4 bonus sanger:

Featurette (ca 15 min)
Denne består litt av intervjuer og litt av overskuddsmateriale fra innspillingen. Denne er ikke tekstet.

Bonuslåter (kun i stereo):
«Free To Do What I Want»
«She’s My Little Rock n’ Roll»
«Paint It Black»
«Undercover of the Night»

KONKLUSJON

Er du fan av The Rolling Stones så er dette en konsertfilm du må se. Dokumentarbiten er ikke voldsomt bra, men konsertbiten oppveier for det (og vel så det).

Dokumentar   Musikk  

16:9 optimalisert widescreen 1.77:1

Engelsk Dolby Digital 5.1
Engelsk DTS 5.1

Finsk, Dansk, Svensk, Norsk

Featurette og 4 bonuslåter

Martin Scorsese

Bernard Fowler
Darryl Jones
Bobby Keys
Chuck Leavell
Jack White
Buddy Guy
Christina Aguilera
Keith Richards
Charlie Watts
Ron Wood
Mick Jagger
Lisa Fischer
Tim Ries
Blondie Chaplin
Kent Smith

Internet Movie Database
Trailere