Damien Cockburn (Coogan) er en ung og fremadstormende britisk regissør som blir hyret inn for å lage en dramatisk krigsfilm om Vietnamkrigen. Historien baserer seg på en bok skrevet av en veteran ved navn Four Leaf Tayback (Nolte), og den handler om hendelsen som sørget for at han mistet hendene i en dramatisk redningsaksjon. Med seg på laget får Cockburn noen store navn, blant annet den Oscar-belønnede australieren Kirk Lazarus (Downey Jr.), lavpannekomikeren Jeff Portnoy (Black) og den noe falmende actionhelten Tugg Speedman (Stiller). Lazarus har gjennomgått en pigmentforandrende operasjon for å få rollen som den svarte sersjanten, og han er ikke redd for å gå vilt opp i rollen, noe som får ham veldig på kant med filmens andre svarte innslag, Alpa Chino (Jackson), en rapper med businessteft. Da filmens vilt dyre eksplosjonsscene går av uten at et eneste kamera fanger det opp og filmen taper millioner av dollar, kommer regissør Cockburn under et umenneskelig press fra den høye herren i produksjonsselskapet, Les Grossman (Cruise).

Forfatter og veteran Four Leaf foreslår for Cockburn at den eneste måten å redde filmen er å sende skuespillerne inn i jungelen for selv å oppleve en soldats redsel på kroppen, og samtidig filme det hele med små, skjulte kamera ”gerilja stil”. Men så fort skuespillerne er på bakken havner de midt i området til en skjult og hensynsløs narkotikabande som er væpnet til tennene. Så, med beltet fullt av løskrutt fyrer de løs mot det de til å begynne med tror er statister, men det varer ikke lenge før noen av dem skjønner at noe litt uventet er i gjære. Og med egoer større enn jungelen de befinner seg i må de nå stå sammen for å overleve, og samtidig bekjempe egne demoner i tillegg til ymse abstinenser. Det er klart for Tropic Thunder!



Ben Stiller er en fyr du enten elsker eller hater. Siden den elleville There’s Something About Mary har han spyttet ut rollefigurer i komedier over en lav sko, noen bedre enn andre. Som regissør har det vekslet litt i kvaliteten, men hans siste innslag på denne fronten ble et litt tveegget sverd. Zoolander er nemlig en film man enten synes er kanon eller rett og slett latterlig dårlig, ikke ulikt The Cable Guy, også fra Stiller. Så hva skulle man egentlig forvente denne gangen? Med et svært artig sammensatt skuespillergalleri og en frisk historie er det mange som hadde troen på Tropic Thunder. Og funker det? Ja visst, og det med et smell! Filmen legger seg hele tiden på en svært lite selvhøytidelig linje og både hyller og spotter det som kan krype og gå av egoer i Hollywood i tillegg til industrien generelt. I tillegg parodierer den det meste av store krigsfilmer, og spesielt Apocalypse Nå! og Platoons tilstedeværelse er sterkt merkbare.

Filmen har fått mye pepper i hjemlandet for at den bruker ordet ”retard” ofte, men dette er ikke uventet dratt temmelig mye ut av proporsjoner. La oss bare si at den henspeiler på Oscar-utdelingens gamle myte om at en rolle som mentalt eller fysisk handikappet sørger for statuettene. Joda, den heller mot det mildt sagt kontroversielle, men det er da heller ingen barnefilm. Blodet spruter, unger og voksne røyker, knivstikker og skyter i samspill og innvollene flyter og sleikes på. Men kanskje er det nemlig det faktum at Stiller og kompani denne gang har lagd en komedie for voksne som gjør den så langt bedre enn hva vi har sett tidligere. Alt fra de første fiktive reklamene og trailerne vi får servert før filmen starter til de deilige rulletekstene med en gangsterdansende Tom Cruise med mage, måne og en særdeles hårete kropp er dette god underholdning. Cruise står forresten for de fleste av filmens mindre fine gloser, og personlig har jeg utvidet vokabularet med noen flotte innslag. Og ikke siden Borat har jeg ledd høylydt på kino, men det var bare til jeg satt meg ned med Tropic Thunder.



Skuespillerne er gode og balanserer mellom det seriøse til det voldsomt karikerende, men alltid med det elleville glimtet i øyet. Spesielt Robert Downey Jr. er sprudlende som den nyfargede Lazarus, og dialogen i filmen er simpelthen særdeles god mosjon for lattermusklene. Lazarus, som opprinnelig er fra Australia, hisser seg voldsomt opp da det blir harselert med Crocodile Dundee, en figur han anser som et nasjonalikon. Jack Blacks abstinensartede bønn om å bli kuttet ned fra et tre er minst like bra. Karakterene er helt åpenbare parodier på ymse kjente stjernenavn i Hollywood, og det spares ikke på kødd noe sted, om det gjelder seksuell legning, midler for å gå opp i en rolle eller kjendisers engasjement for edle saker. Dette siste kommer godt til overflaten i en scene som innebærer Stiller, en kniv, en iPod og en hissig pandabjørn. Når Stiller i tillegg har gått gjennom kontaktkortene sine for å spørre venner og kjente om hjelp, blir filmen et sammensurium av kjente fjes uten selvhøytidelighet. Her bør man forresten følge godt med i løpet av de første fiktive trailerne og se opp for Toby Maguire og Robert Downey Jr. i en Brokeback Mountain-lignende film fra middelalderens klosterliv i en munkeorden.

Tropic Thunder ender som knappe to særdeles underholdende timer i kinosalen og er det klart beste jeg har sett av komedier på lang, lang tid. Den er mildt sagt kontroversiell på mange områder og er en sak de fleste politisk korrekte puritanere kanskje bør styre fint unna. Men om du er i humøret for en komedie som tør å strekke strikken noe lenger enn vanlig, vil Tropic Thunder sørge for at du har noe å snakke om på jobb i matpausen i morgen også. Jeg sier som Kirk Lazarus i et filosoferende øyeblikk: ”I know what dude I am. I'm the dude playin' the dude, disguised as another dude!”

 

Karakter: 8

26. september 2008

Ben Stiller

The Mooney Suzuki
Alicia Silverstone
Jon Voight
Ben Stiller
Robert Downey Jr.
Jack Black
Jay Baruchel
Brandon T. Jackson
Steve Coogan
Danny R. McBride
Nick Nolte
Bill Hader
Tyra Banks
Matthew McConaughey
Brandon Soo Hoo
Reggie Lee
Trieu Tran
Tom Cruise
Jennifer Love Hewitt
Jason Bateman
Lance Bass
Kathy Richards
Mickey Rooney
Tobey Maguire

Internet Movie Database
Trailer
 
Kjøp kinobillett