“Gjøkeredet” er en av Warner Bros. sine største klassikere i arkivene deres, så selv om mange kanskje ikke ser på den som den første filmen til å dra nytte av de ekstra bilde- og lydfinessene Blu-ray har å by på, så er den en selvskreven katalogtittel for formatet. Milos Formans fantastiske film fra 1975 fortjener enhver spesialbehandling den kan få. Filmen er allerede grundig anmeldt gjennom tre tidligere anmeldelser, som du finner her, her og her. Jeg kommer derfor ikke til å skrive så veldig mye om selve handlingen, men heller om personkampene i filmen. Det vil være en fordel å ha sett filmen for å få fullt utbytte i så fall.

Filmen er basert på boken til Ken Kesey, en velskrevet og populær bok som grep de fleste av sine lesere, med sine beretninger om et mentalsykehus. En av de som ble grepet var filmveteranen Kirk Douglas, som kjøpte rettighetene og satte opp teateroppsetning med seg selv i hovedrollen. Skuespillet ble kun en moderat suksess, og ble tatt av plakaten etter få måneder. Folk beskyldte ham for å drive gjøn med mentalpasienter, og så ikke det dypere budskapet bak. Kirk ønsket derfor å prøve å lage en film i stedet, og dro til Europa, hvor han hadde lagt merke til filmene til tsjekoslovakeren Milos Forman, og ønsket å høre om han kunne være interessert i å lage filmen for ham. De ble enige om at Kirk skulle sende Milos boken, så skulle han vurdere det. Men boken forsvant i postgangen, og filmen ble ikke noe av.



Noen år senere var Kirk lei av å ikke komme noen vei med filmplanene sine, og ville selge rettighetene. Hans sønn Michael tok dermed over rettighetene, og nok en gang var det Milos Forman som han anså som en het kandidat for regijobben. Denne gangen kom også boken frem, og resten er historie...

Når man ser på filmen i dag er det knapt mulig å finne svakheter, så det er helt åpenbart at de rette valgene ble gjort hele veien. Jeg tror ikke filmen ville vært den samme hvis regissørens opprinnelige planer om å ansette noen som SÅ ond ut i rollen som Ratched. Anne Bancroft, Ellen Burstyn og Angela Lansbury var alle kandidater for rollen, men takket nei en etter en. Louise Fletcher var hele tiden interessert, men hun ble ansett for å se for snill ut til å passe inn i rollen. Men hun hadde en annen tilnærming til rollen, som etterhvert overbeviste regissøren og produsentene mer og mer om at var den riktige også. Hva om Ratched ikke faktisk var ond, men derimot trodde dypt og inderlig på at det hun gjorde var det riktige, og at et mentalsykehus var absolutt best tjent med streng fokus på rutiner?



De første gangene jeg så filmen så jeg den vel som de fleste gjør. Randle P. McMurphy (Jack Nicholson) er filmens helt, og hans feider med søster Ratched (Louise Fletcher) er ikke bare forståelige, de smitter også over på oss, slik at vi hater henne akkurat like mye som han gjør. Når jeg ser den nå får jeg ikke helt samme oppfatning lenger. Ratched har i lengere tid drevet en mentalavdeling med suksess, basert på nøye planlagte og prikkfritt gjennomførte rutiner. Pasientene er der hovedskaelig frivillig, og har akkurat nok frihet under oppsyn til å trives med sine liv. Sliter man psykisk er ofte rutine et av de få holdepunktene man har i livet sitt, for å komme seg gjennom dagene, så det er vanskelig å kritisere opplegget. McMurphy er derimot noe av en villstyring, som etter gjentatte alvorlige lovbrudd blir tvangsinnlagt på sykehuset for å se om de kan få noe mer sjikk på ham. McMurphy har aldri klart å føye seg etter samfunnets lover, og de nye begrensningene sykehuset, og da spesielt Ratched som utøvende avdelingsleder, legger på livet hans takler han dårlig. Vi som er vant til friheten vår skjønner også hans frustrasjoner og reaksjoner i stor grad. Men med årene har jeg også begynt å se noe av fornuften i Ratcheds ledelse også.

Det var også det Louise Fletcher så i rollen, og hun utspiller det på utmerket vis. Problemet med hennes karakter er at hun ikke mestrer å håndtere en slik villstyring som McMurphy faktisk er, og står knallhardt på rutinene sine tross alle hindringer, og nekter å fire en eneste tomme. Enkelte av valgene hun gjør er helt utvilsomt gale, slik som å bruke sitt vennskap til en pasients mor mot pasienten. Men hun tror hun handler rett, og ser nok på den trusselen som ganske naturlig i og med at hun har tatt inn nevnte pasient som en vennetjenste til nevnte mor. Slik sett forstår jeg det meste hun foretar seg, og ser også fornuften i mye (men ikke alt) av det, selv om jeg langt fra er enig i alt.



”Gjøkeredet” er en fantastisk god film, drevet av noen helt suverene rolletolkninger av Jack Nicholson og Louise Fletcher, som begge vant hver sin fullt fortjente Oscar for rollene. Pasientene rundt Nicholson ble spilt av skuespillere som var ukjente i 1975, men hvor flere har gjort seg gode karrierer i ettertid. Slik som Danny DeVito, Brad Dourif og Christopher Lloyd. Filmen ble spilit inn på et mentalsykehus, og skuespillerne fikk oppholde seg sammen med pasienter med samme sykdommer som de skulle ha i filmen, og plukket dermed opp mange av faktene deres. Dette bidrar til at filmen føles meget ekte i alle aspekter. Samtidig blir pasientene fremstilt på et meget menneskelig vis, som gjør at man får gode følelser for dem og hva som skjer med dem. Dette er meget langt unna et nivå der det kan påstås at det drives gjøn med mentalpasienter. Man får jo spesielt sansen for den enorme indianeren, Chief Bromden (Will Sampson), som på mange måter er den eneste som McMurphy forstår og blir forstått av. Dette er en fullkommen film som står seg like bra i dag som da den var ny, så vi får inderlig håpe at noen kloke hoder ikke får seg til å prøve seg på en nyinnspilling, selv om noe slikt ikke ville overrasket i dagens filmverden. Det ville utvilsomt bli en karastrofe om det skjedde i så fall...

BILDEKVALITET

Det ser ikke ut som om bildet har blitt pusset vesentlig opp siden spesialutgaven på DVD, som i seg selv var rimelig god. Forbedringen ligger hovedsakelig i den nye overføringen til Full HD, med de ekstra detaljene det medfører. Bildet er behagelig og naturlig å se på, men har fremdeles en del filmstøv og korning over seg, som kommer like tydelig frem på Blu-ray som på DVD. Bildet oppleves som litt flatt, uten samme detaljnivå på spesielt dybdedetaljer som man er vant til på de beste HD-utgivelsene. Likevel en forbedring fra DVD, og det beste filmen har sett ut siden den var ny, men ikke akkurat referansemateriale for HD. Men dette er vel heller ikke filmen man kjøper med slike forventninger.

LYDKVALITET

Lyden er i Dolby Digital 5.1, og er etter all sannsynlighet samme lydspor som fulgte DVD-utgivelsene. Et klart og rent lydspor, som formidler talen utmerket, men ikke byr på særlig bruk av surround. Den litt spesielle musikken tar i bruk begge fronthøyttalerne, og formidles bra slik. Et godt lydspor med tanke på typen film og opprinnelsen, men heller ikke dette noe referansespor, for å si det slik.

EKSTRAMATERIALE

Ekstramaterialet er det samme som på DVD-utgivelsen, og alt er presentert i SD (standard definisjon, samme oppløsning som på DVD). Det vil si; kommentarspor ved regissør Milos Forman og produsentene Michael Douglas og Saul Zaentz, dokumentaren ”The Making of One Flew Over the Cuckoo’s Nest”, slettede scener og trailer. Dokumentaren er for øvrig meget god, og vel verdt å få med seg. Den har en varighet på i overkant av tre kvarter, og byr på en hel masse informasjon om bakgrunnen for filmen og innspillingen av den, med mange intervjuer med bakmennene og skuespillerne.

KONKLUSJON

”Gjøkeredet” er en meget god film som alle bør få med seg. Den så god ut på DVD, og ser hakket bedre ut på Blu-ray. Hvorvidt det er grunn god nok til å oppgradere får hver enkelt vurdere.

Drama  

1080p High Definition widescreen 1.85:1

Engelsk Dolby Digital 5.1
Fransk Dolby Digital 1.0 (Mono)
Italiensk Dolby Digital 1.0 (Mono)
Spansk Dolby Digital 1.0 (Mono)
Tysk Dolby Digital 1.0 (Mono)

Engelsk, Norsk, Svensk, Dansk, Finsk, Fransk, Italiensk, Koreansk, Nederlandsk, Portugisisk, Spansk, Tysk

Kommentarspor, Dokumentar, Slettede scener, Trailer

Milos Forman

Jack Nicholson
Louise Fletcher
William Redfield
Michael Berryman
Peter Brocco
Dean R. Brooks
Alonzo Brown
Scatman Crothers
Mwako Cumbuka
Danny DeVito
Brad Dourif
Christopher Lloyd
Josip Elic

Internet Movie Database
Trailere