”The Bucket List” er en film av typen man tenker bare MÅ bli bra når man først hører om dem. Når to av Hollywoods mest respekterte veteraner, Jack Nicholson og Morgan Freeman, går sammen om en film, er det god grunn til å håpe at det er noe lovende. Når regissøren i tillegg er Rob Reiner, som har flere gode filmer på samvittigheten, må optimismen absolutt kunne sies å være velbegrunnet. Plottet høres jo også riktig så godt ut.



To vidt forskjellige personer havner på samme rom på sykehuset, etter å ha fått stilt kreftdiagnose. Hos begge har sykdommen kommet så langt at den ikke kan opereres eller behandles bort i sin helhet, så begge lever nå på ”lånt tid”. Edward Cole (Nicholson) er tilfeldigvis eieren av sykehuset. Han har bygget opp sin rikdom rundt sine private sykehus, og er i det hele tatt en heller slu forretningsmann, som elsker å nyte av alle godene pengene han har tjent kan kjøpe ham. Carter Chambers (Freeman) er derimot en lavt betalt bilmekaniker, selv om det sitter vesentlig mer i topplokket enn hos de fleste. Han er lykkelig gift, og har flere barn, og har valgt å nyte livet på et menneskelig plan, heller enn på et materiellt plan, slik Edward har gått frem. Derfor treffer de heller ikke tonen fra første stund på sykehuset. Men en dag finner Eward en sammenkrøllet papirlapp ved Carters seng, og bestemmer seg for å se på den. Det er en såkalt ”bucket list”, en liste over ting man har lyst til å oppleve før man dør. Edward ser straks potensialet i den, men blir skuffet over Carters manglende oppfinnsomhet for ting han vil oppleve. Carter unnskylder det med at det er jo tross alt ikke mye tid. Maks et år... Edward får etterhvert overtalt ham til at tiden er intet hinder, i hvert fall ikke så lenge man har pengene til å komme seg frem, og det har definitivt han. Sammen setter de ut for å oppleve mange av de tingene de fleste av oss drømmer om å gjøre, men aldri somler oss til å gjøre...

Manuset er skrevet at relativt ukjente Justin Zackham. Han hadde visstnok Morgan Freeman i tankene da han skrev rollen for Carter Chambers, og det slår sjelden feil når man faktisk får den skuespilleren forfatteren hadde i tankene til å spille den. Morgan Freeman og Rob Reiner så begge for seg Jack Nicholson i rollen som Edward Cole da de først leste manuset, og også der fikk de altså tak i rett mann til rett rolle. Både Jack og Morgan er blant mine absolutte favorittskuespillere. Begge har såpass til talent at de knapt nok er kapable til å levere en dårlig rolleprestasjon, om de prøver engang. Naturlig nok er prestasjonene deres her akkurat så gode som det er lov å håpe, og samspillet mellom dem sitter utmerket. Begge leverer sine personligheter med stor overbevisning, og gjør det lett å like karakterene. Til tross for at Edward tidligere i livet ikke har vært mye til en likendes person...



Dessverre er filmen likevel ikke alt jeg hadde håpet den skulle bli. Den starter suverent, og bruker en del tid på å introdusere oss til karakterene, på meget interessant og fornøyelig vis. Edwards uttalelser om sine sykehus til en domstol, etter å ha blitt saksøkt for dårlige forhold, får raskt en fornøyelig bivirkning idet han selv må legges inn på et av sine sykehus, og må behandles likt som alle andre, ettersom han alltid har uttalt offentlig at ”alle behandles likt, to personer på hvert rom, INGEN unntak”... Scenene på sykehusrommet er også meget gode. De første stuntene de utfører fra listen sin fungerer også utmerket, men så begynner det dessverre å dabbe av litt. Slettes ikke alt på listen er like interessant å se på i praksis, og etterhvert blir det blandet inn litt for mye familiepjatt, som trekker ned tempoet på filmen litt. Filmen tar seg godt opp mot slutten igjen, og slutter definitivt på en positiv måte, og etterlater derfor et positivt inntrykk. Jevnt over en meget god film, med andre ord, men dessverre med en litt unødvendig dødperiode midt i. Nå ja, dødt er det vel ikke akkurat, bare ikke like underholdende og intelligent som resten av filmen.

Enkelte spør seg kanskje hvor bra det er for en film å fleipe med såpass alvorlige sykdommer og tilstander som hovedpersonene her står ovenfor. Dette er tross alt høyst aktuelle sitasjoner for flere mennesker i virkeligheten. Men selv om filmen delvis er en komedie, og definitivt har flere morsomme scener, så kommer disse mer av miksen av to så vidt forskjellige personligheter, som av at den fleiper med et alvorlig tema. Det som måtte vere av fleip kommer mest i form av karakterenes egen galgenhumor. I bunn og grunn er dette en film om å nyte hvert eneste sekund livet har å tilby, og slik sett tror jeg de færreste vil finne noe å føle seg støtt over i denne filmen.

BILDEKVALITET

En helt ny film på Blu-ray, hvor negativene knapt har rukket å få noen som helst tegn til slitasje, og hvor en digital overføring helt sikker ble utført allerede før filmen ble sendt ut på kino. Det er strengt tatt bare i overføringen det vel teoretisk er mulig å finne tegn til svakheter ved bildet her, da. Og det er det også minimalt av. Bildet er sylskarpt, detaljsterkt på alle nivåer, og leverer klare og rene farger. Filmen benytter, som så mange andre, et eget fargefilter, som ikke alltid ser like autentisk ut, men det er definitvt ikke overføringen sin feil. Sortnivået sitter også utmerket, med meget gode skyggedetaljer. Det eneste å trekke for må være litt småstøy i overføringen (små problemer med fargeoverganger o.l.) ved noen få anledninger. De færreste vil nok oppleve bildet på denne Blu-ray Discen som noe annet enn glimrende.

LYDKVALITET

Av en eller annen grunn har ikke Warner lagt med noen høydefinisjons lydspor her. Vi får et vanlig Dolby Digital 5.1 spor, men det gjør for så vidt jobben godt det og. Talen er som alltid krystallklar, og musikk og lydeffekter er pent plassert i andre høyttalere, og gir et rimelig overbevisende lydinntrykk for denne typen film. Ikke all verdens med scener som krever surround, men man legger jo godt merke til det i for eksempel fallskjermscenen, og man tenker fint lite på at det er noe som mangler her.

EKSTRAMATERIALE

Det gjør man derimot her, ettersom det eneste ekstramaterialet de har valgt å beære oss med er John Mayers musikkvideo for filmsangen ”Say”. Akkurat det må sies å være skuffende lite, for en film der man virkelig kunne satt pris på en del tabbeopptak, slettede scener og, ikke minst, intervjuer med de to karismatiske veteranskuespillerne. Vi får virkelig håpe det kommer en spesialutgave etter hvert.

KONKLUSJON

Jack Nicholson og Morgan Freeman i herlig samspill, som to menn som bestemmer seg for å leve livet til siste stund, etter å ha fått de verst tenkelige nyhetene om hvor lenge de kan regne med å leve. En herlig film, som dessverre taper seg litt på et noe svakere mellomparti enn resten av filmen, men helt klart verdt å få med seg. Skuffende lite ekstramateriale på denne utgaven, men det er lite å utsette på den tekniske kvaliteten i hvert fall.

Drama   Eventyr   Komedie  

1080p High Definition widescreen 1.85:1

Portugisisk Dolby Digital 5.1
Italiensk Dolby Digital 5.1
Fransk Dolby Digital 5.1
Engelsk Dolby Digital 5.1
Spansk Dolby Digital 5.1
Tysk Dolby Digital 5.1

Koreansk, Kinesisk, Italiensk, Fransk, Finsk, Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk, Nederlandsk, Portugisisk, Spansk, Tysk

Musikkvideo

Rob Reiner

Jack Nicholson
Morgan Freeman
Sean Hayes
Beverly Todd
Rob Morrow
Alfonso Freeman
Rowena King
Annton Berry Jr.
Verda Bridges
Destiny Brownridge
Brian Copeland
Ian Anthony Dale
Jennifer Defrancisco
Angela Gardner
Noel Gugliemi
Jonathan Hernandez
Hugh B. Holub
Andrea Johnson
Dawn Lewis

Internet Movie Database
Trailere