Amir bor i Kabul, og lever et bekymringsløst liv sammen med Hassan, sønnen til farens tjener, Ali. Guttenes tilværelse preges i stor grad av å fly drager mens de duellerer med andre drager. Hassan er også et gudbenådet talent til å spore opp falne drager. Samtidig er Hassan en hazzari, et folkeslag som blir sett ned på av den afghanske befolkningen, og guttene blir derfor plaget titt og ofte av nabolagets bølle, Assif. Årets store høydepunkt er en dragefestival hvor guttene skal vise hvor dyktige de er med dragene sine ved å felle andre drager. Amir setter ny rekord i felte drager, men lykken forvandles brutalt når Hassan ivrer av gårde for å hente den siste dragen. Han støter på Assif og hans gjeng, og barndommens uskyld forsvinner for evig. Og med det også vennskapet mellom Amir og Hassan.




Det er langt mer som skjer her enn et vennskap som tar slutt. Ikke lenge etter hendelsen som jeg slett ikke vil avsløre blir Kabul lagt i ruiner av den russiske invasjonen, og senere pulverisert av det fryktede talibanregimet. Men Amir og faren er for lengst forsvunnet til et bedre liv i USA, før Amir i voksen alder må ta et oppgjør med sin fortid og returnere til landet. Det er ikke lenge siden jeg leste Drageløperen av Khaled Hosseini, og jeg må si at jeg er kraftig imponert over hvordan regissør Marc Forster har fanget essensen i romanen og formidlet dette over til lerretet. Rent bortsett fra noen lettvinte løsninger for hvordan Amir kommer seg ut av Afghanistan uten noen lengre forklaring, er historien meget godt ivaretatt og ser utsøkt ut. I tillegg vil jeg berømme regissøren for å ikke backe ut på et meget sentralt punkt.

Filmen er tredelt. Den første og siste delen utspiller seg i Kabul, mens midtpartiet er i USA. I utgangspunktet ønsket Dreamworks at filmen skulle være engelskspråklig. Dette kjempet Forster mot med nebb og klør da autentisiteten ville forsvinne som dugg i solen, og heldigvis fikk han gjennomslag. Så store deler av filmen er faktisk på farsi. Et veldig smart trekk, for dette understreker Amirs senere vegring mot å snakke sitt morsmål etter mange år i USA.




Amir er heller ingen sympatisk karakter. Det kommer enda bedre fram i boka, spesielt hvordan han rakker ned på sin eneste venn, Hassan. I bunn og grunn handler Drageløperen om å gjøre bot for sine dårlige valg i livet. Og rent bortsett fra at Forster ikke har muligheten til å vise oss Amirs innerste tanker rundt sin håndtering av Hassans skjebne, lykkes han meget godt å formidle det gjennom castingen av filmens hovedrolle, ukjente Khalid Abdalla. Abdalla sier ikke så mye, men gjennom sitt ansiktsuttrykk ser vi en mann tynget av anger, men som samtidig frykter det å måtte konfrontere barndommen. Som sjåføren hans i Kabul sier det: ”Du har alltid vært en turist i ditt eget land”

Alt er likevel ikke like vellykket i Drageløperen. Og dette skyldes ikke Forster, men snarere selve historien som brettes ut. Til tross for at romanen til Hosseini er en verdensomspennende bestselger, fant jeg det litt vanskelig å svelge den svært melodramatiske historien rundt Amir og Hassan. Sistnevnte blir nesten som en liten Jesus-figur å nevne, idet han gjør alt og mer til for personen han elsker overalt i verden, Amir. Inkludert hendelsen som separerer guttene for alltid. Forster nedtoner dette noe heldigvis, for Hosseini er tydelig ute etter å forarge leseren over urettferdigheten og Amirs tafatthet. Legg til en familiehemmelighet som faren Baba har hold skjult som man likevel gjetter seg til etter halve filmen.




Rent bortsett fra dette aberet ser filmen fantastisk flott ut. Den eneste bruken av CGI som Forster benytter seg av er dragene, og har du ikke et veldig trenet øye for dette legger du ikke merke til det. Filmingen av Kabul er selvsagt ikke på lokasjonen, men i Beijing. Illusjonen er uansett meget godt ivaretatt, for du får den dystre fornemmelsen av at det er Taliban som kjører rundt i ruinene med håp om å finne nye ofre. Men den mest ekstreme opplevelsen er likevel på et fotballstadion hvor vi får se en dame bli steinet til døde som pauseunderholdning for muslimene. Mer brutalt i bokform, men effektivt også på film.

BILDEKVALITET

Mye av filmen foregår utendørs, og detaljene er nydelige. Hakket blekere enn når jeg så filmen på kino, men det passer filmen ypperlig. Ser naturtro ut.

LYDKVALITET

DTS-sporet gjør jobben med å formidle i hovedsak dialog, men kan også by på noen fine retningseffekter når dragene flyr, samt en hel del surroundaktivitet når russerne ankommer Kabul.

EKSTRAMATERIALE

Du finner et kommentarspor her.

Det følger med to featuretter. En om overføringen fra bok til film, og en rundt selve innspillingen. De varer rundt 15 minutter begge to. I tillegg finner vi et kort segment hvor Khalid Hosseini oppfordrer folk til å støtte folket i Afghanistan mot talibanregimet, i tillegg til filmens trailer.

KONKLUSJON

Drageløperen er en utmerket adopsjon av Khalid Hosseinis bestselger. Forster har valgt å skrelle vekk enkelte dramatiske hendelser som jeg helst hadde sett hadde vært med i filmen. Men ellers er dette blitt et meget stødig stykke filmkunst fra den neste 007-regissøren.

Drama  

16:9 optimalisert widescreen 2.35:1

Farsi/Engelsk Dolby Digital 5.1
Farsi/Engelsk DTS 5.1

Norsk, Svensk, Dansk, Finsk

Kommentarspor, Trailer, 2 featuretter, Khaled Hosseini social action PSA

Marc Forster

Khalid Abdalla
Atossa Leoni
Shaun Toub
Zekeria Ebrahimi
Ahmad Khan Mahmoodzada
Homayoun Ershadi
Nabi Tanha

Internet Movie Database
Trailere