Letting everyone down would be my greatest unhappiness.

Mesterregissør Francis Ford Coppolas datter Sofia startet sin filmkarriere før hun hadde rukket å lære seg å snakke engang, som babyen som blir døpt i "The Godfather". Med årene valgte hun å følge i sin fars fotspor, som regissør, og har høstet mye god, og fortjent, kritikk for sine to første filmer; "The virgin Suicides" og "Lost In Translation". Sistnevnte vant hun også Oscar for, som manusforfatter. Her er hun tilbake med sitt første kostymedrama, om den legendariske dronning Marie Antoinette.

Opprinnelig fra Østerike ble Marie giftet bort til den franske prins Louis XVI i en alder av 15 år. Senere skulle de bli konge og dronning. Marie-Antoinette vakte oppmerksomhet med sitt viltre liv, stikk i strid med de normene som er "forventet" av adelige. Hun slet også med rykter om at hun ikke elsket sin mann, ettersom det gikk både lenge og vel før det lå an til å komme noen arvinger. Som Coppola vil ha det til var ikke dette hennes skyld, men Louis, som var usedvanlig likegyldig og uinteressert. Men etterhvert som hun vokser ut av tenårene og inn i det voksne liv stiger også selvtilliten og styreviljen. Men politiske konflikter og dyre relasjoner i utlandet fører etterhvert til at de får folket imot seg, når de ikke klarer å oppfylle landets interesser både på hjemmebane og bortebane.

Sofia har her igjen alliert seg med Kirsten Dunst, som også spilte hovedrollen i hennes debutfilm "The Virgin Suicides". Kostymedrama er en ny genre for dem begge, men det virker ikke å være noe problem for noen av dem. Kirsten kler rollen som litt villstyrsk, egenrådig, men samtidig snill og godhjertet dronning, som fant seg selv i den uheldige situasjonen å være på feil sted til feil tid, og ble landets "skyldebukk" i lys av å være utenlandsk, utmerket. Som coveret beskriver; hun levde som en rockestjerne (etter datidens standard - vi snakker 1700-tallet). Et faktum som også Sofia spiller på på et spennende vis, som skiller denne filmen fra de fleste andre kostymedrama. I mange scener, hvor Marie-Antoinette er på sitt mest løsslupne - på fester, danser og skuespill - bruker Sofia nemlig moderne rockmusikk i stedet for den forventede klassiske musikken. Noe som setter en spennende kontrast i filmen.



Samtidig synes jeg denne bruken av musikk virker litt fremmedgjørende også, og ødelegger tidvis følelsen av å se på et historisk drama. På den annen side er da ikke dette heller et fullstendig protrett av Marie-Antoinettes liv. Flere viktige aspekter fra hennes virkelige liv er ikke viet mye tid her, og filmen slutter også lenge før hennes berømte endelikt. Dessverre kan man vel kanskje si, da dette jo kunne vært en spennende scene å hatt med på film (hun ble jo som kjent henrettet i giljoutinen). Men skulle de hatt med dette hadde det måttet bli en helt annen type film, ikke så kostymedramabasert som denne er. For her er det stort sett fokus på fest og problmer med å tilpasse seg det adelige liv. Noe som til syvende og sist på mange måter gir en viss forståelse av hvorfor folket mislikte henne, samtidig som man også får stor sympati og forståelse for Marie-Antoinettes valg.



Uansett så føler jeg ikke at Sofia her har lyktes like bra som med sine forrige to filmer. Folk flest kjenner historien om Marie-Antoinettes endelikt for godt til å kunne gå fullt tilfredsstilt fra filmen uten å ha med dette som sluttscenen. Man forventer gjerne litt mer enn bare kostymer, glamour og fest av en film om Marie-Antoinette. Og når det først er en scene fra en fest på 1700-tallet så virker det litt sært å høre moderne rock til. For min del føler jeg at Sofia har et litt galt fokus i filmen, og er derfor ikke fullt tilfredsstilt av filmen som helhet.

Men for hva den er er den meget flott utført. 1700-tallets adelighet og lukseriørihet er gjenskapt nydelig. Milena Canonero vant Oscar for kostymene sine i filmen. Og isolert sett er også spennende og i mange scener meget effektfullt og stilig å se 1700-talls kostymefest iscenesatt med moderne rockmusikk. Og også på denne måten får vi et bedre innblikk i hvem Marie-Antoinette var som person enn de fleste av oss hadde fra før. Om det er helt historisk korrekt er en annen sak. Alt i alt et rimelig underholdende kostymedrama, men uten den politiske dybden og historiske korrektheten som kunne gjort den til en film av de virkelige store.

BILDEKVALITET

Bildet er naturligvis fargerikt og flott, og uten de store skavankene. Normalt god kvalitet, som forventet av en ny utgivelse.

LYDKVALITET

Lyden er i 5.1 og drar nesten hele tiden nytte av de 5 vanlige høyttalerne, med klar og ren lyd, men uten de helt store utfoldelsene i de dypeste tonene. Derfor er også suben stort sett arbeidsledig. Men så er ikke dette noen actionfilm med mye dunder og brak heller, så for materialet er lydsporet meget passende og godt levert.

EKSTRAMATERIALE

Noe er det jo, men ikke nok til noe stort stempel som spesialutgave. Mest interessant er vel den 25 minutter lange featuretten "Making of Marie Antoinette" - en temmelig standard bak-filmen greie. 2 slettede scener er også greit å få med seg. Ellers er det stort sett trailere som preger utgaven, i tillegg til noe de har kalt "Cribs med Louis XVI", som er en 3 minutter lang featurette hvor Jason Schwartzman tar oss med rundt på en av lokasjonene i filmen. Åpenbart filmet for MTV, med dertil tilegnet musikk...

KONKLUSJON

Sofia Coppolas tredje film er underholdende og god for kostymedrama å være, men mangler historisk og politisk dybde og korrekthet til å bli en klassiker. Derfor blir den også en film for litt spesielt interesserte. Men for enkelte er det kanskje unnskyldning god nok å kunne se på Kirsten Dunst i nesten 2 timer?

Drama  

16:9 optimalisert widescreen 1.85:1

Italiensk Dolby Digital 5.1
Engelsk Dolby Digital 5.1

Finsk, Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk, Italiensk

Trailere, Slettede scener, Featuretter

Sofia Coppola

Kirsten Dunst
Jason Schwartzman
Judy Davis
Rip Torn
Rose Byrne
Asia Argento
Molly Shannon
Shirley Henderson
Danny Huston
Marianne Faithfull
Mary Nighy
Sebastian Armesto