19. februar 1945 seilte 70.000 amerikanske soldater inn ved øygruppen Ogasawara i Stillehavet. Målet var å overta en strategisk viktig liten svovelholdig øy ved navn Iwo Jima, for å kunne nå Tokyo med bombefly senere i krigen. Nesten 7.000 amerikanske og 22.000 japanske soldater mistet livet, enten ved selvmord eller ved fiendtlig hånd, i denne blodige konflikten. For de overlevende var slaget noe som ville prege dem for resten av livet. Konflikten bød også på et av krigshistoriens mest berømte bilder, der seks amerikanske soldater reiste det amerikanske flagget på toppen av en høyde etter det første slaget, noe krigssjefene hjemme visste å benytte seg av. Bildet ble brukt til å samle inn mer penger gjennom salg av krigsobligasjoner og for å skape mer støtte til krigsinnsatsen. Tre av de seks soldatene som reiste flagget ble sendt hjem for å drive pr-arbeid og de ble hyllet som helter. Det historien ikke fortalte var at flaggreisningen på bildet var andre gang det ble gjort, da det første flagget ble krevd til eget eie av de høye herrer. Dette er historien om hva som skjedde med soldatene på bildet og hvordan deres ultimate offer kynisk ble brukt av landets ledere for å skrape inn penger for å drive krigsmaskinen videre. For de så ikke på seg selv som helter. De virkelige heltene var de som aldri kom hjem igjen...



Clint Eastwoods navn var tidligere kjent som en skikkelig badass på lerretet. Etter hvert har han også etablert seg som en seriøst velrenomert regissør, og de senere år har han kommet med flere særdeles gode filmer. De siste to ut er Flags of Our Fathers og tvillingfilmen Letters from Iwo Jima, to filmer som tar for seg samme konflikt sett fra to forskjellige sider. Denne viser konflikten fra amerikanernes ståsted, mens Letters from Iwo Jima tar for seg den japanske situasjonen (sistnevnte film vil også snart bli omtalt her på DVDarkivet). Derfor er Flags of Our Fathers helt og holdent fokusert på den amerikanske historien, og man ser knapt nok mer enn en håndfull japanere gjennom hele filmen. Filmen baserer seg på en bok ved samme navn skrevet av James Bradley, sønn av filmens hovedfigur John ”Doc” Bradley (Ryan Phillippe). Det var i utgangspunktet Steven Spielberg som satt på rettighetene til filmatiseringen av boken, men hele prosjektet så ut til å ha dødd ut inntil Oscar-middagen i 2004 hvor ikonene Spielberg og Eastwood møttes og kom i prat. Resultatet er en meget god krigsfilm med en viktig historie å fortelle.

For filmen er ikke bare en renspikket krigsfilm i helt samme gate som eksempelvis Saving Private Ryan eller We Were Soldiers. Omtrent halvparten av filmen viser hva som skjedde med de tre gjenlevende herrene på bildet som sendes hjem for å brukes i pr-kampanjer, og hvordan et lite forståelsesfullt samfunn sliter med å se ting fra deres side. Soldatenes egne tanker og følelser blir skjøvet helt til side, og de blir kun sett på som et pr-stunt i vinden for å samle inn nok dollarsedler for å drifte krigen. Deres skjebne videre er interessant nok, men det er ikke uventet selve slagscenene fra Iwo Jima som driver filmen. Eastwood har lagt seg på en temmelig vanskelig balansert linje, hvor han veksler mye mellom det som skjer med de tre soldatene under turneen deres hjemme og minnene fra Iwo Jima. Jeg vil ikke si det blir rotete, men sekvensene blir ganske urytmiske til tider. Det er pent snekret sammen, men det stagger tempoet i handlingen såpass at filmen ikke scorer helt til topps hos meg. Sentralt i filmen er selvfølgelig også kameratskapet soldatene i mellom, og hvordan selvoppofringen på slagmarken ikke blir fullt ut forstått hjemme.



Eastwood har bevisst lagt seg på en linje om å ikke bruke særlig velkjente skuespillere. Likevel er det mange fjes man kjenner til, og mange har man sett i tidligere krigsfilmer også. Folk fra Band of Brothers og tidligere nevnte Saving Private Ryan er blant disse, blant annet Barry Pepper i svært god form som troppssersjanten Mike Strank. I tillegg finner vi navn som Robert Patrick (Terminator 2), Paul Walker (The Fast and the Furious) og artig nok dukker til og med David Rasche opp. Sistnevnte er kanskje ikke et navn mange kjenner igjen umiddelbart, men om jeg nevner serien Sledge Hammer, vil kanskje flere nikke anerkjennende. Eastwood er visst kjent som en selvironisk og humoristisk type, så helt tilfeldig er det nok ikke at mannen bak den kuleste Dirty Harry-parodien får en ørliten rolle. Det er egentlig ingen som skuffer på skuespillerfronten i filmen. De fleste er temmelig sikre på hva de holder på med, og viser engasjement og selvsikkerhet gjennom hele filmen. Den jeg mener klarer seg aller best er Adam Beach i rollen som Ira Hayes, en soldat med indianerbakgrunn. Han klarer å portrettere en personlighet splittet mellom sitt land og sitt opphav, spesielt gjennom diskrimineringen han kjenner på kroppen hjemme i Statene under turneen.

Også spesialeffektene må nevnes i særskilt grad, og spesielt imponerte krigsscenene meg stort. Sekvenser sett fra innsiden av jagerflyene er noe av det desidert råeste jeg har sett på film, og den vanvittige bra lyden trekker ikke akkurat dette inntrykket ned. Også selve landgangen på stranden er meget pent satt sammen, og generelt er effektene fra slaget, så vel som krigsobliasjonsturneen i Statene, av meget høy kvalitet. Det er aldri slik at effektene tar overhånd fra handlingen, men i stedet sklir det inn og bidrar til et totalinntrykk av høyt nivå. Det eneste som hindrer meg i å gi filmen høyere karakter, er som sagt den litt vriene hoppingen mellom handlingen på Iwo Jima og i USA. Det trekker ned intensiteten og tempoet i for stor grad til at det blir umerkelig. Jeg er svært spent på Letters from Iwo Jima, og om den holder like høyt nivå som Flags of Our Fathers, så har jammen Clintern virkelig bidratt med to svært gode innslag til en ganske omfattende sjanger.

BILDEKVALITET

Clintern har lagt på et temmelig grått filter i fargevalget, men det fungerer svært bra og fanger tiden veldig pent. Alt ser nydelig ut, og det er ikke antydninger på pikselering eller annet, selv under de digitale spesialeffektene.

LYDKVALITET

Nesten unødvendig å si kanskje, men lyden er rett og slett fenomenal. Alt er suverent mikset, musikken er glitrende inkorporert og dialogen glir som en varm kniv i enda varmere smør. Det er rett og slett vakkert og akkurat hva surround bør være.

EKSTRAMATERIALE

Introduction by Clint Eastwood starter ballet med noen ord om filmen og historien. Videre hopper vi videre til Words on the page som forteller mye av forfatterens historie, og hva han opplevde da han skrev boken om slaget og hans fars rolle i det. Vi får også høre litt av manusforfatteren, samt av Clintern gjennom 16 minutter. Six brave men forteller litt av historien til de reelle mennene som blir portrettert i flaggheisingen. En god måte å fortelle mer om karakterene i filmen på, godt fortalt av skuespillere og folk bak kamera gjennom 20 minutter. The making of an epic går mer i dybde på selve produksjonen, og forteller litt om forfatterens syn på filmatiseringen. Det går på alle områder, fra rollebesetninger via kostymer til spesialeffekter, og fokuserer mye på innspillingen på Island. En god bakomfilm på drøye halvtimen. Raising the flag tar for seg scenen med flaggreisningenog hvordan de valgte å gjøre det opp mot den reelle hendelsen. Spilletiden er tre små minutter. Visual effects går i dybden på de glimrende digitale effektene. Spesielt flyscenene skilte seg ut for min del som noe av det aller ypperste jeg har sett. Spilletiden er på cirka et kvarter. Looking into the past er en filmavis fra de reelle tidene om de reelle hendelsene. Både slaget og salgsturneen er med i denne ti minutters sekvensen, som er i både farger og svarthvitt. Til slutt har vi også en trailer for filmen. Det er bra kvalitet på alt, så langt i fra et dårlig utvalg ekstra snacks.

KONKLUSJON

Flags of Our Fathers er et svært godt tilskudd til krigssjangeren, forteller en viktig og interessant historie, og er tvillingfilmen til Letters from Iwo Jima. Det er de mellommenneskelige relasjonene mellom de amerikanske soldatene som står i fokus, sammen med hvordan patriotisme og selvoppofrelse kynisk ble brukt til å samle penger til krigsmaskinen. Litt ujevn i vekslingen mellom handlingen på Iwo Jima og i USA, ellers en Eastwood-film av svært høyt nivå på alle områder.

Drama   Krig  

16:9 optimalisert widescreen 2.40:1

Italiensk Dolby Digital 5.1
Engelsk Dolby Digital 5.1

Finsk, Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk, Italiensk

Bakomfilm, Innledning ved Clint Eastwood, Trailer, 5 featuretter

Clint Eastwood

Judith Ivey
Ryan Phillippe
Jesse Bradford
Adam Beach
John Benjamin Hickey
John Slattery
Barry Pepper
Jamie Bell
Paul Walker
Robert Patrick
Neal McDonough
Melanie Lynskey
Thomas McCarthy
Chris Bauer
Myra Turley
David Rasche

Internet Movie Database
Trailere