-Refill?
-Does the Pope shit in the woods?

The Dude (Jeff Bridges) er en dagdriver og et gjenlevende ikon av tidlig 70-talls opprinnelse. Han fordriver dagene med å bowle, røyke litt ymse og henge med kompisene Walter (John Goodman) og Donny (Steve Buscemi). Donny er den stille og rolige fyren i gruppa, mens Walter er en lettere eksentrisk Vietnam-veteran som virkelig tar sin bowling og jødiske religion seriøst. Plutselig en dag blir The Dude overfalt i leiligheten sin og tvunget til å betale millioner av kroner til bøllene, samtidig som de pisser på teppet hans. Problemet er bare det at The Dude ikke har nåla i veggen. Greia er at han er deler navnet sitt med en lokal millionær, Jeffrey Lebowski, noe som virkelig viser seg å by på forviklinger videre. Dermed starter The Dudes bedagelige søken etter den store Lebowski...og et nytt teppe.

Jeg har tidligere fortalt om hvor mye jeg elsker Coen-brødrene, så det skal jeg ikke gjenta meg selv på nå. Men at The Big Lebowski er en av mine desiderte favoritter skal jeg ikke gjemme under en stol. Karakterene Coen-gutta her har skrevet og ført til skjermen er intet mindre enn helt fantastiske. Ikke bare er The Dude en av de herligste figurene man har sett på film, men persongalleriet ellers er i særklasse originale, selv i Coen-standard. John Goodman gjør sin livs kuleste rolle som Walter, Turturro er skikkelig slesk i sin lille rolle som Jesus, Stormare funker flott som nihilist og blåfilmskuespiller Karl Hungus, Julianne Moore er rett og slett samtidskunsterisk, unnfangehungrig feminist til fingerspissene, og Sam Elliott duger som utrolig unødvendig forteller. Felles for de fleste rollene foruten Goodman og Bridges er at de alle er små, men utrolig effektfulle og svært minneverdige. Og når de i tillegg er godt hjulpet av en liten perle av et manus, ja, da er det ikke mye å utsette på. Coen-gutta sier selv at filmen ble skrevet med Bridges, Goodman og Elliott i tankene, og i rollene de besetter. Og det funker.

Og som i alle Coen-filmer er det nok av småting å legge merke til underveis. Ting som at The Dude, som elsker bowling, aldri bowler i filmen. Eller at han er med i samtlige scener i filmen, minus èn. Det er mye smått og det er vanskelig å legge merke til alt, men det er kanskje en av hovedgrunnene til at nettopp Coen-filmer funker så godt til å se igjen...og igjen...og igjen. I tillegg hjelper det jo med flotte historier, ofte om banale småting, og en dialog som er friskere enn de fleste i kastene. Som nevnt i tidligere omtaler på Coen-filmer, så skriver de jo mer rollefigurer enn filmer, noe som igjen bekreftes her og jeg har vært inne på over.



Filmatisk er den meget pent snekret sammen, og appellerer til flere sanser enn bare synet. Innlagte drømmesekvenser med, la oss si, lett abstrakte dansenummer gjør at fantasien settes i gang for å lete etter mening. Ikke alltid er det spesielt dyp mening, men det er jo halve moroa å finne ut på egenhånd. Her brukes det også mye flotte vinkler og effektiv musikk som virkelig ”ties the movie together”. Helheten blir helt nydelig, selv om musikknummeret i denne filmen dras ut litt mye. Og det er vel også det eneste jeg kan si ikke er perfekt med filmen. Ellers er tempoet passe langsomt hele veien, og det er jo umulig å stresse i vei med en hovedrolle som The Dude. En god film å bli kjent med Coen-brødrene på, og garantert en positiv overraskelse på alle som ikke kjenner filmen eller folkene bak. En kompis av meg sa at ”det var en film som han sannsynligvis aldri ville sett fordi coveret så voldsomt døvt ut”. Men som visere menn enn meg har sagt, så skal man aldri skue en våt grevling på ørenefestet... eller noe sånt. Nevnte kompis var i hvert fall ikke skuffet.

The Dude abides!



Sjekk ut Frodes tidligere omtaler på sone 1 og sone 2-utgavene, eller andre filmer av Joel og Ethan Coen omtalt her på DVDarkivet.

BILDEKVALITET

Dette er den digitalt remastrede utgaven, og bildet ser ut til å være temmelig mye bedre enn forrige gang jeg så den. Det er ikke mye å utsette på, og spesielt klar- og skarpheten er synlig bedre enn tidligere.

LYDKVALITET

Bra 5.1-spor på en film som ikke er spesielt kjent for lydeffektene. Spesielt kommer god miksing til overflaten under musikknumrene/drømmesekvensene, men det er ellers av godt merke hele veien.

EKSTRAMATERIALE

Introduction by Mortimer Young er en heller spesiell fiktiv intro av mannen i tittelen. Jeff Bridges Photography er en samling bilder hovedpersonen selv tok under innspillingen av filmen. Making of the Big Lebowski er en 25 minutters bakomfilm, og er vel det eneste som tillater denne utgivelsen å kalles ”special edition”. Mye artige anekdoter i denne, spesielt fra Coen-gutta, og vel verdt en titt. Til slutt finner vi også noen production notes som egentlig bare er et kort referat fra bakomfilmen.

KONKLUSJON

En av mine desiderte Coen-favoritter som alle bør få med seg, med sine originale karakterer og fantastisk friske dialog. En god film for å bli introdusert i det merkelig realistiske Coen-universet. Men skuffende lite ekstramateriale for en etterlengtet ”special edition”.

Komedie  

16:9 optimalisert widescreen 1.85:1

Engelsk Dolby Digital 5.1

Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk, Finsk

Bakomfilm, Introduksjon ved Mortimer Young, Fotogalleri, Produksjonsnotater

Joel Coen

Flea
Peter Stormare
Mark Pellegrino
Philip Moon
Tara Reid
Philip Seymour Hoffman
David Huddleston
Julianne Moore
Steve Buscemi
John Goodman
Jeff Bridges
Torsten Voges
Jack Kehler
John Turturro

Internet Movie Database
Trailere