You're a child. That's what makes you so fucking scary.

Skottland på starten av 70-tallet. Nicholas Garrigan er nettopp ferdig med legestudiene, og ønsker seg nye impulser. Så han spinner globusen og reiser ned til Uganda for å være en del av et svært redusert legeteam på et sykehus der. Kultursjokket kommer han relativt kjapt over, og tilfeldighetene gjør at han skal møte på landets nye president, General Idi Amin (Forest Whitaker). Amin blir umiddelbart begeistret for den unge mannen når han finner ut at Garrigan er av skotsk avstamning, som er favorittlandet til diktatoren, og overtaler han til å bli ansatt som hans personlige livlege. Garrigan ser nå ut til å leve et liv i sus og dus, og nyter sin nye status. Men det går ikke lang tid før han oppdager nøyaktig hvor eksentrisk og paranoid Amin er når den ene etter den andre i diktatorens rekker forsvinner.

Idi Amin var en ekstremt karismatisk mann. Full av sjarme er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor Ugandas befolkning (i begynnelsen) trykket han til sitt bryst. Og verden hatet han like mye. Jeg har bestandig hatt et syn på Amin som et psykotisk monster og en kannibal, en visjon skapt av den vestlige verden hvor rasisme fortsatt var høyst levende på 70-tallet. Amin var afrikaner, og det var ikke alle som var like glade i at han trosset den hvite mann. Samtidig er det velkjent at diktatoren tok livet av minst 300.000 ugandere, og var en fare for sine egne omgivelser med sin økende paranoia. Med en så spennende personlighet syns jeg derfor det er rart at når man først lager en helaftens film om statslederen, er dette basert på fiksjon, og Amin er satt i en birolle.

Hovedproblemet er nemlig at Garrigan i høyeste grad er en idiot som jeg fant veldig liten sympati for. Fyren er jo naiv som den blondeste blondina i verden når det tar så inni granskauen lang tid før han skjønner at Amin ikke er helt riktig navla. Først når folk forsvinner rett foran nesa på han, begynner han å skjønne at noe er veldig galt her. Dessuten er fyren en kvalmende arrogant type som kun tenker på seg selv størstedelen av filmen, og da fant jeg det temmelig uinteressant å se hvilken skjebne filmen hadde for han. Garrigan er forresten delvis basert på flere personer i legestaben til Amin, men jeg tror seriøst at disse ville blitt en smule fornærmet for fremstillingen.



Filmens store beholdning er selvsagt Forest Whitaker, som er i sin livs form her. Den eneste skuespilleren med fysikk til å kunne spille Idi Amin brukte lang tid på å lære seg faktene til eks-diktatoren, og mange av de ugandiske statistene som levde under regimet sa det var et skremmende rop fra fortiden som møtte dem på settet. Whitaker går i fotsporene til Jamie Foxx (Ray Charles), Joaquin Phoenix (Johnny Cash) og Bruno Ganz (Adolf Hitler) når han leverer en Oscarverdig forestilling av en ekstremt karismatisk, men også veldig farlig og sinnsforvirret statsleder. Og ingen har fortjent prisen mer enn Whitaker, som viser til sanne at han er en karakterskuespiller som har måtte spille mye drittroller i sitt liv.



The Last King of Scotland er aller best når den går for den faktarelaterte delen av handlingen, altså når vi får se Idi Amin bli intervjuet av journalister hvor man aldri helt vet hvor man har karen. Det er en veldig dokumentarisk følelse i disse scenene som føles atskillig mer ekte enn når vi ser en sprøyte gal Amin beskylde alt og alle for sammensvergelser, samtidig som thrilleraspektet av filmen blir høyere. At man også har tatt med en ganske ekstrem torturscene føles malplassert, men muligens i tråd med utviklingen man ser i film for øvrig, hvor dette er blitt langt mer akseptert etter tallrike skrekkfilmer de siste årene.

Se opptil flere trailere for filmen her

BILDEKVALITET

Denne filmen er med overlegg gjort mer støvete og utvasket for å gi oss inntrykk av å vise begivenheter fra 70-tallet. Man kan derfor ikke kritisere bildet på disse premissene. I stedet syns jeg dette steget er veldig riktig. Filmen ser utmerket ut.

LYDKVALITET

En meget god tredimensjonalitet over lydbildet merkes spesielt når Amin taler til folket i en afrikansk landsby. Ellers er det ikke de store utfordringene her, rent bortsett fra musikken, som har en god dynamikk.

EKSTRAMATERIALE

Kommentarspor med regissør Kevin MacDonald.

7 sletta scener med eller uten kommentarer fra regissøren. Ingen av disse bidro til noe mer innhold i filmen.

Capturing Idi Amin varer i halvtimen og viser både arkivfilm av eksdespoten, i tillegg til en rekke intervjuer bak kulissene. I tillegg til intervju med Jon Snow, en utenrikskorrespondent fra BBC som har møtt Amin flere ganger.

Intervju med Forest Whitaker. Litt kortfattet, men det fanger essensen i hvorfor Whitaker valgte rollen. 6 minutter.

Fox Movie Channel Casting Session: The Last King of Scotland. Standard promofeaturette på 8 minutter.

Til slutt filmens trailer.

KONKLUSJON

The Last King of Scotland er en grei film som kunne vært mye bedre dersom den konsentrerte seg utelukkende om Idi Amin, og ikke brukte så mye tid på en oppdikta lege. Selv ble jeg såpass nysgjerrig på den myteomspunne lederen at jeg vurderer å anskaffe en dokumentar.

Drama   Thriller  

16:9 optimalisert widescreen 2.35:1

Ungarsk Dolby Digital 2.0 (Surround)
Ikke kjent Dolby Digital 2.0 (Surround)
Engelsk Dolby Digital 5.1

Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk, Finsk

Dokumentar, Kommentarspor, 7 sletta scener, 2 featuretter, Trailer

Kevin Macdonald

Forest Whitaker
James McAvoy
Kerry Washington
Gillian Anderson
Simon McBurney
David Oyelowo
Abby Mukiibi Nkaaga
Adam Kotz
Barbara Rafferty

Internet Movie Database
Trailere