Will someone please save these people from themselves!

På morgenen 1. september 1997 våknet verden opp til den sjokkerende nyheten om at prinsesse Diana hadde dødd i en bilulykke i Paris natten i forveien. Mye av det Diana hadde foretatt seg gjennom livet, og spesielt etter at hun giftet seg inn i den britiske kongefamilien, ble sett på som temmelig kontroversielt, og det var ikke noen stor hemmelighet at hun og kongehuset ikke var bestevenner. Men blant folket var hun populær, og ble gjerne kalt ”folkets prinsesse” på folkemunne. England gikk inn i en dyp landsomfattende sorg da det tragiske dødsfallet ble kjent, med den nye statsministeren Tony Blair (Michael Sheen) som en slags selvutnevnt mentor og ledsager gjennom den tunge stunden. Man så til kongehuset for trøst, men den uteble. Millioner av blomster ble lagt utenfor slottet i London, men til alles overraskelse kom det ikke et eneste motsvar fra kongehuset – Dronningen og kongefamilien var stille som graven…

Nøyaktig hvorfor kongehuset oppførte seg som de gjorde i en slik stund er det vel mange som har spekulert i, uten å bli så mye klokere. I hvert fall inntil nå. Peter Morgan har gjennom intervjuer med folk som sto kongefamilien nær klart å danne seg et bilde av hva som må ha skjedd innenfor kongefamiliens vegger i uken mellom dødsfallet ble kjent og begravelsen. Alt er vel neppe hundre prosent tro til virkeligheten, men det er vel så nært vi kan komme. Ifølge Morgan selv skal intervjuene ha gitt et såpass detaljert bilde av situasjonen at de stedene han ikke hadde faktiske vitneerklæringer å forholde seg til var det likevel lett å gjette seg til hva som må ha skjedd. Resultatet har blitt en film som går nærmere innpå Englands kongefamilie, og Englands overhode Dronning Elizabeth II (Helen Mirren) i særdeleshet, enn noen annen film har kunnet til nå. Og opplevelsen må sies å være interessant.



Filmen i seg selv er interessant nok. Personlig var jeg aldri noen stor ”fan” av Diana, og har heller aldri brydd meg særlig mye om kongelige spesielt. Likevel er det ikke til å komme unna at det er interessant å få innblikk i hvorfor kongefamilien var så stille som den var da dødsfallet til en såpass berømt person med bånd til den kongelige familien døde, og hvordan Dronningen taklet situasjonen og reaksjonene som fulgte. Etter å ha sett det må jeg også si at oppførselen deres egentlig virker langt mer respektfull enn man kanskje skulle tro. Stillheten kom ikke uten grunn, og egentlig bør de få respekt for å oppføre seg som de gjorde. Skal ikke si for mye om det, det er langt bedre at filmen får tale for seg selv, og at seeren selv får gjøre seg opp sine egne meninger.



Ikke helt overraskende, filmens tema tatt i betraktning, vanket det mange Oscar-nominasjoner på filmen, inkludert beste film. Jeg er likevel glad for at det kun ble med den ene til Helen Mirren. Mirren kunne vel nærmest hentet seg Oscaren sin tvert hun sa ja til rollen, hun var simpelthen perfekt for rollen, med et ikke helt ulikt ansikt, samme høyde og figur som utgangspunkt. Nå må det jo sies at hun leverer rollen utmerket på alle andre punkt også. Flere steder er hun såpass inne i rollen at man nesten glemmer at det er en skuespiller i rollen. En virkelig god rolleprestasjon, som absolutt fortjente Oscaren. Men utover henne er filmen egentlig ganske ordinær. Joda, historien er interessant nok, men måten den fortelles på er ganske så urtypisk for dramafilmer basert på virkelige hendelser. Det hjelper selvsagt på med Mirren og de andres prestasjoner. Det må sies at Michael Sheen er et meget godt valg for Tony Blair også (en rolle han for øvrig har spilt på film tidligere også). Og James Cromwell gjør vel en av sine aller beste roller han også som prins Philip. Men sterke prestasjoner til tross så er ikke dette fjorårets beste film etter min mening. Historien er interessant nok, men klarer likevel ikke helt å rive meg med hele veien – det er ett eller annet som mangler; det lille ekstra som hadde gjort den til en av de virkelig fortryllende karakterstudiene den kanskje burde vært, som gjør deg så oppslukt at du fullstendig glemmer tid å sted. Filmen ikke riktig der, egentlig et stykke unna, men uansett interessant og også en meget pen film – noe den vel egentlig MÅ være, hovedpersonene og deres tilholdssteder tatt i betraktning… En fullt severdig film de fleste bør få med seg er det dog utvilsomt.

BILDEKVALITET

Ikke riktig så bra bildekvalitet som jeg hadde forventet. Bildet virker nesten smått uklart/uskarpt her og der, og sliter også med litt linjeflimmer og andre småfeil. Ingenting graverende som kommer i veien for filmopplevelsen, men ikke riktig på det nivået man forventer av en ny utgave likevel.

LYDKVALITET

Lyden kommer i Dolby Digital og DTS 5.1. Nå er ikke dette den type film som drar fullt utbytte av surroundmulighetene som ligger i slike lydspor, men materialet tatt i betraktning er det lite å utsette på lydsporet her likevel. Talen er klar og ren, og både lydeffekter og musikk kommer meget pent til sin rett i dette sporet. Ikke voldsomme mengder surround, men litt der det er naturlig.

EKSTRAMATERIALE

Mest interessant her er vel kanskje kommentarsporet ved regissør Stephen Frears, forfatter Peter Morgan og kongelig ekspert/historiker Robert Lacey. Ellers en 20 minutter lang ”making of” featurette og en trailer.

Denne omtalen er basert på en promoplate.

KONKLUSJON

Helen Mirren leverer en fantastisk god prestasjon som Dronning Elizabeth II, og vant fullt fortjent Oscar for det. Filmen i seg selv forteller en interessant historie på en forholdsvis ordinær måte, og makter ikke helt å gripe og holde på interessen på en måte som en virkelig klassiker burde. Utvilsomt en god film de fleste bør få med seg, men mangler det lille ekstra.

Drama  

16:9 optimalisert widescreen 1.85:1

Engelsk Dolby Digital 5.1
Engelsk DTS 5.1

Finsk, Dansk, Svensk, Norsk

Featurette, Kommentarspor, Trailer

Stephen Frears

Helen Mirren
Michael Sheen
James Cromwell
Sylvia Syms
Alex Jennings
Helen McCrory
Roger Allam
Tim McMullan
Douglas Reith
Robin Soans
Lola Peploe
Joyce Henderson
Pat Laffan