Well, everyone I work with went to TGI Fridays, but I don’t really like the place. Or anyone I work with…

Tripp (Matthew McConaughey) er en 35 år gammel luksusbåtselger, med gode venner og godt dametekke. Kort sagt en mann som virker som en av samfunnets vinnere. Bortsett fra … han bor fremdeles hjemme hos sine foreldre. Folk flest er vel enige om at det å bo hjemme hos sine foreldre langt utover passerte 20 år ikke er særlig attraktivt eller tillitsvekkende, og de fleste er vel også enige om at de har det langt bedre i eget rede enn ”hjemme” når de først har kommet seg ut. Jeg sitter inne med for lite statistikk om problematikken selv, så jeg kan ikke si om dette er et økende problem i samfunnet for tiden eller ikke. På den annen side vet jeg av noen få selv som fremdeles ikke har flyttet hjemmefra etter fylte 30, så filmen har vel kanskje noe for seg?

Det kommer sikkert ikke som en overraskelse at Tripps foreldre (Terry Bradshaw og Kathy Bates) etter hvert har begynt å se seg litt lei av at han fremdeles bor hjemme. De vil jo selvfølgelig hans beste, og tror jo at det må være å komme seg ut på egen hånd. Derfor setter de ut i livet en plan; de leier inn Paula (Sarah Jessica Parker). Paula har spesialisert seg på å innlede ”forhold” med vanskeligstilte menn som ikke har kommet seg ut av redet, og på den måten gi dem den nødvendige selvtilliten til å flytte ut. Problemet i dette tilfellet er at Tripp ikke har noen problemer med å innlede forhold selv, og selvtilliten er allerede høy. Det er nok dypere årsaker til at han fremdeles holder seg hjemme, så her får Paula seg en virkelig utfordring. At hun i tillegg begynner å få faktiske følelser for arbeidsoppdraget gjør ikke ting enklere for henne…

Legg til et par komplikasjoner, som at vennene til Tripp avslører henne og truer med å blottlegge henne om ikke en av dem, Ace (Justin Bartha), får en date med Paulas romkamerat Kit (Zooey Deschanel), og du får en ganske typisk romantisk forviklingskomedie. Og denne er for så vidt av den relativt underholdende typen, mye takket være sist nevnte Zooey Deschanel. Her spiller hun en virkelig kompleks karakter med humørsvingninger som i mange år har skremt bort de aller fleste hun kjenner. Paula er bortimot den eneste som holder ut med henne. Egentlig litt Nemi-takter over henne, og hun er selvfølgelig meget skeptisk til å gå ut med nerden Ace på forhånd, men daten utvikler seg snart til en av filmens mest underholdende scener. Kjente meg også litt igjen over hennes voldsomme irritasjon over fuglen som hele tiden sto og sang utenfor vinduet hennes, en fugl hun stadig dagdrømmer om å introdusere til et gevær… Utvilsomt filmens mest underholdende innslag.



Har aldri vært noen voldsomt stor fan av McConaughey, men her gjør han faktisk en ganske brukbar rolle, og samspillet mellom ham og Parker er det lite å utsette på. Faktisk har de fleste hovedrollene morsomme fakter ved seg som skuespillerne klarer å fremheve på en god måte. Problemet er vel snarere at de færreste av rollene virker spesielt normale i det store og det hele. Men på den annen side; hvem er vel normale? De fleste kjenner vel noen som har, eller har vel selv, sine særtrekk og merkelige påfunn man kan finne på i enerom? Vet derfor ikke helt om jeg skal kritisere eller stille meg utelukkende positiv til det høyst fargerike persongalleriet i filmen. Heller vel kanskje litt mot det siste, delvis fordi det altså kan ha litt grojord i virkeligheten, men desto viktigere fordi det faktisk bidrar til mye moro i filmen, noe som jo er det vi til syvende og sist er ute etter i en komedie.



Svakheten med filmen er vel heller at den blir i overkant forutsigbar. Har man sett en del komedier før vet man nesten hele tiden hva som vil skje en scene i forveien, og når man først kommer inn i det sporet skal det mer enn et godt persongalleri til for at man ikke til slutt skal irritere seg litt over det. Det hjelper heller ikke at et par av birollene er gjort overdrevent nerdete, til det parodiske, eller at historien i stor grad står og faller på en rollefigur som har veldig lite med virkeligheten å gjøre – jeg har i hvert fall aldri hørt om jenter som profesjonelt jobber med å innlede liksomforhold med tapergutter som fremdeles bor hjemme… På den annen side så har vel de fleste komedier en hel del utroverdigheter ved seg, mange langt verre enn denne, uten at det går på bekostning av hovedpoenget, som er at filmen skal være en virkelighetsflukt som får en til å le… Alt i alt vil jeg si at jeg jevnt over fant mer å more meg over i filmen enn jeg fant å irritere meg over, og ser dermed på den som en romantisk komedie litt over snittet. Langt fra perfekt, men fullt sebar.

En liten fotnote; hva den norske oversettelsen ”Mambo” har med filmen eller originaltittelen ”Failure to Launch” å gjøre må gudene vite… På coveret står det som ”mam” og ”bo” på hver sin linje under hverandre, muligens ment som forkortelser for ”mamma” og ”bo hjemme”, men det blir temmelig søkt uansett. Da hadde det nesten vært bedre med ”Mannen som ikke ville flytte bort fra a’ mor” eller noe slikt…

BILDEKVALITET

Til å være en ny DVD-utgivelse er bildekvaliteten dessverre langt fra toppklasse. Mange scener er plaget med litt linjeflimmer, og enkelte steder er ikke bildet så detaljsterkt og skarpt som det burde vært. Bildet er selvfølgelig aldri så dårlig at det kommer i veien for filmopplevelsen, men her hadde man uansett forventet varene litt bedre levert.

LYDKVALITET

Lyden er klar og ren, uten særlige trekk som gjør at det utmerker seg verken positivt eller negativt. Altså et normalt godt lydspor for en ny komedie.

EKSTRAMATERIALE

Det viktigste på denne fronten er nok de tre featurettene; ”Casting Off: The Making of Failure to Launch”, ”The Failure to Launch Phenomenon” og ”Dating in the New Millenium”. Altså en standard making of featurette, samt et par som måler et par av filmens poenger opp mot den moderne virkelighet. Interessant nok, for så vidt.

Ellers får vi intervjuer med Matthew McConaughey og Terry Bradshaw (Tripps far), samt en liten konkurranse og filmens trailer.

KONKLUSJON

En romantisk komedie som tar opp et par ”problematikker” som muligens/muligens ikke er i ferd med å bli et økende problem i virkeligheten. Mange fargerike karakterer, mye morsom dialog og et jevnt historiedriv gjør filmen til en stort sett underholdende affære, men den er alt for forutsigbar til å bli en film i genren å virkelig regne med. Utgivelsen burde strengt tatt hatt bedre bilde, men er uansett et trygt nok valg om man ikke har en inngrodd skepsis/hat til romantiske komedier i utgangspunktet.

Komedie   Romantikk  

16:9 optimalisert widescreen 2.35:1

Engelsk Dolby Digital 5.1

Nederlandsk, Finsk, Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk

Trailer, Featuretter, Intervjuer, Konkurranse

Tom Dey

Stephen Tobolowsky
Patton Oswalt
Rob Corddry
Katheryn Winnick
Tyrel Jackson Williams
Kathy Bates
Terry Bradshaw
Bradley Cooper
Justin Bartha
Zooey Deschanel
Sarah Jessica Parker
Matthew McConaughey
Kate McGregor-Stewart
Adam Alexi-Malle
Gretchen Cleevely