I wish it were winter so we could freeze it into ice blocks and skate on it and melt it in the spring time and drink it!

Brødrene Todd (Erik Stolhanske, ja det er faktisk det reelle navnet hans) og Jan (Paul Soter) er barnebarna til en tysk øldranker (spilt av Donald Sutherland av alle mennesker) som utvandret til USA. Da bestefaren går i torva, vil bestemoren at guttene gravlegger ham i München, familietradisjonen tro. Det viser seg at ”gravkammeret” ikke er hvor som helst, men i lokalet hvor det ”superhemmelige” verdensmesterskapet i øldrikking går av stabelen. Hit slipper du bare inn etter invitasjon, og brudd på reglementet straffes etter ”god”, gammel tysk tradisjon: en Luger plantet i og avfyrt mot bakhodet. Etter å ha blitt hånet på det groveste av det tyske familielaget, anført av familiens overhode Wolfgang von Wolfhaus (Jürgen Prochnow), bestemmer gutta seg for å stable et lag på bena og delta i neste års mesterskap. Men å finne de rette medlemmene er bare halve utfordringen, for gutta må legge seg i seriøs hardtrening for å kunne hamle opp med tyskerne som tar til seg mer væske enn en knusktørr rull med Lambi på en varm dag. Og dette viser seg å ikke bli noen dans på roser.

Det er forfriskende deilig å se at ikke alle filmene som lages i dag forsøker å finne opp kruttet på nytt eller å sikre seg en politisk korrekt statuett på en eller annen filmfestival. Beerfest følger en oppskrift som ikke har blitt brukt på en skikkelig måte siden slutten av 70-tallet (Delta-gjengen) og deler av 80-tallet (noe bra, mye dårlig), nemlig ”IQ-kompositten” øl og pupper. Men jeg må virkelig si: Fy så deilig det kan være å la hjernen gå på seriøs tomgang til tider. En gang i blant er det virkelig på plass med en skikkelig dustefilm, uten noe annet mål og mening enn å få folk til å le. Og der treffer Beerfest temmelig bra. At den trolig treffer den mannlige delen av befolkningen noe bedre enn den kvinnelige, er vel ikke en spådom man må være Nostradamus for å kunne stille. For er det noe som ligner en ”moral” eller rød tråd i denne filmen, er det dette: ”Drekka mer!”. Prima Veras Norsk Drekkevise slår meg som en passende musikalsk beskrivelse av filmen.



Jay Chandrasekhar regisserer og spiller en av hovedrollene i filmen, i tillegg til å være med i komiker-teamet ”Broken Lizard” som har skrevet den. Chandrasekhar er for øvrig mannen som også regisserte The Dukes of Hazard, og jeg mener han treffer noe bedre med denne filmen. For der The Dukes of Hazard hadde noe forventning fra fans av serien (jo da, de finnes visstnok) med samme navn, stiller en film med tittelen Beerfest (”ølfest” på det gode, gamle riksmålet) med absolutt null forventninger fra noen som helst. Og der The Dukes of Hazard appellerte mer til ”bøgdefolket”, hovedsakelig i USA, kan den gjengse nordmann også relatere seg litt til Beerfest. Hvorfor? Vel, liker du øl og å ta deg en fest, så vil du garantert også like denne filmen på et eller annet nivå. Underholdningsverdien i filmen stiger trolig i en kurve motsatt proporsjonal av hvor edru du er.

Det som er litt spesielt for meg, er å se Jürgen Prochnow i en av rollene. Fra en birolle i Da Vinci-Koden til en birolle i Beerfest er et relativt stort sprang, diskutabelt i hvliken retning, men all ære til en mann som tydeligvis ikke tar seg selv så voldsomt seriøst. En kommentar som fra nå av står for meg som udødelig i komediesammenheng, er når Prochnows rollefigur Wolfgang von Wolfhaus spionerer på amerikanerne i en liten u-båt: ”I start to feel all cooped up in these u-boats; I had a bad experience once.. For de av oss som har sett das Boot en eller annen gang, er denne rett og slett ubetalelig.



Det blir mye skryt, men det er vel mer grunnet at jeg falt for humoren fremfor at filmen er spesielt bra. For det er den ikke, spesielt ikke hvis du liker filmer med slike luksusinnslag som mening eller plot. Beerfest byr riktignok på mye moro, men også på ukristelig dårlig skuespill, dustete dialog, billige vitser og er i det store og brede helt vilt forutsigbar. Men til folk som lager filmer som Beerfest: Jeg hyller dere! Det er faktisk deilig med noe totalt ”juggel” i blant, og jeg tar gjerne en film som dette en gang i blant. Det er litt forfriskende å kjenne at man faktisk blir litt dummere og lavpanna på bare halvannen time. Men, som med øl: alt med måte. Så lenge det ikke er å regne som trening da. Dette kommer til å bli en schläger på et hvilket som helst vorspiel, dog kanskje ikke det tradisjonelle jentevorspielet eller som åpningsfilm på KrFs landsmøte.

BILDEKVALITET

Ikke helt i tetsjiktet, men absolutt gjennomført på de fleste områder. Antydninger til litt kornete bilde i et par av scenene i ”øl-kjelleren”.

LYDKVALITET

Godt mikset, men liten bruk av bakhøyttalerne. Spesielt i scenene med publikumsjubel er dette savnet.

EKSTRAMATERIALE

Først og fremst ligger det ved to kommentarspor, et av regissøren alene og et med komikergruppen Broken Lizards. Party Foul er en samling av skuespillernes og filmcrewets beste alko-relaterte fyllehistorier, både fra filmen og ellers. Mye moro og noe tamt. Beer 101 er en innføring i ølets historie av Broken Lizards, og er en liten miks av fleip og fakta. Frog Fluffer går dypere inn i en av scenene hvor en frosk blir, la oss si, koset med, og hvor den lar hele verden få se det. Til slutt finner vi en håndfull sammensatte deleted scenes.

KONKLUSJON

Beerfest er en film jeg ville styrt unna om jeg skulle opp til en eksamen i morgen, da man faktisk kan risikere å bli litt dummere av å se den. Skal du derimot ha vorspiel er det bare å anskaffe seg den tvert. For mer moro med øl og fest er det lenge siden jeg så på film. Dårlig skuespill og utvetydig forutsigbarhet til tross, filmen følger suksessoppskriften ”øl og pupper” og treffer meg godt på en passende slapp dag. Liker du en skikkelig no-brainer mellom slagene? I så fall: løp og kjøp!

Komedie  

16:9 optimalisert widescreen 2.35:1

Engelsk Dolby Digital 5.1

Dansk, Svensk, Norsk, Engelsk, Finsk

2 Kommentarspor, Slettede scener, 3 featuretter

Jay Chandrasekhar

Candace Smith
Nat Faxon
Cloris Leachman
Jürgen Prochnow
Eric Christian Olsen
Mo’Nique
Ralf Moeller
Erik Stolhanske
Paul Soter
Steve Lemme
Kevin Heffernan
Jay Chandrasekhar
Gutner Schlierkamp
Donald Sutherland

Internet Movie Database
Trailere