- I can't even imagine the backwards logic you used to rationalize shooting a corpse.
- Well if I shot a live person, there's a lot more paperwork.

Om du fikk en uforklarlig sykdom, hva slags lege ville du helst hatt? En som holder deg i hånden og stryker deg på pannen. En som føler med deg og som blir emosjonelt berørt av sykdommen som stadig gjør deg sykere? Eller en som kanskje ikke kommer og besøker deg i det hele tatt, men som bruker all sin tid på å kurere deg. Doktor Gregory House er nettopp en sånn lege. Han distanserer seg fra pasientene for å konsentrere seg om sykdommen. Hvert sykdomstilfelle er som en kriminalsak og hvert symptom er en ny ledetråd i kriminaletterforskningen.

Hver eneste sak er en kamp mot tiden og det er ikke alltid at symptomene er nok til at saken blir løst. Derfor må Dr. House ofte ta noen sjanser eller godt begrunna gjettinger, som han liker å kalle det. Er behandlingen feil så oppstår det ofte nye symptomer som igjen gir grunnlag for en ny godt begrunna gjetting. Av og til er det rene eliminasjonsprosessen, men House er en dyktig diagnosestiller.

Med seg har han de tre unge assistentene sine; Foreman (Omar Epps), Chase (Jesse Spencer) og Cameron (Jennifer Morrison). Disse tre er bortimot slavene til House. Han setter de stadig på nye prøver. I grunnen gjør han dette for at de skal bli mer egenrådige og lære seg å tenke utfor boksen. Litt av ankepunktet i den første sesongen er at serien avhenger står og faller på House. I denne sesongen synes jeg at serien har blitt litt mer balansert. Det er selvsagt fortsatt ganske mye som avhenger av House og uten han hadde det ikke vært noe serie. Men støttekarakterene har helt klart fått mer dybde i løpet denne sesongen.



Karakterutviklingen til House er også markant. Han er fortsatt en sarkastisk og kynisk pillespisende drittsekk, men det kommer stadig frem nye sider ved han. Første sesong avsluttet med at ekskona dukket opp som sykehusets advokat og ca halve denne sesongen har intriger rundt dette (inni mellom sakene). Selv om det er med på å gi mer dybde til House-karakteren, så syns jeg at serien svekkes litt av det totalt sett. Heldigvis løser dette seg halvveis i sesongen og House blir mer sånn vi kjenner og liker han.

Som sagt serien kunne ikke eksistert uten Dr. House og på samme måte tror jeg heller ikke at serien kunne ha eksistert uten Hugh Laurie. Han spiller eksepsjonelt bra og han ER doktor Gregory House. Noe han også er blitt belønnet med en Golden Globe statue for. Vi kjenner han nok mest fra diverse engelske humorserier, deriblant Sorte Orm. Han har i gjennomgått litt av en transformasjon fra å være en halvtomsete og bablende engelsk idiot til å bli en kynisk amerikansk lege med mye emosjonell bagasje. Ikke bare det, han gjør det med en slik overbevisning at en kan ikke annet enn å bli mektig imponert over mannen. Heldigvis henger noe igjen fra England, nemlig den tørre og sarkastiske humoren. Inni mellom er det rett og slett utrolig det han greier å lirke fra seg av kommentarer.



I tillegg til de tre assistentene hans er det to andre faste karakterer i serien. Den ene er den kvinnelige sykehussjefen Cuddy (Lisa Edelstein). Hun har ofte en stri tørn med å holde House i tøylene, men greier det ganske bra. House sine mange særegenheter blir tolerert siden han tross alt er ganske genial og har en overbevisende statistikk. Det virker som hun og House går godt overens, og det hintes til at det kanskje ligger noe i luften mellom dem. Den andre faste karakteren er Wilson (Robert Sean Leonard). Han og House er gamle venner og muligens er det bare han som forstår House skikkelig.

Selv om House har en gjennomgående historie blir ofte episodene litt like. Akkurat det er nok vanskelig å komme bort fra siden det er en sykehusserie som 90 % av tiden foregår innenfor veggene på det samme sykehuset. En typisk episode begynner med at en person faller om, ofte ikke den en skulle tro. For at interessen til House skal vekkes må det være noe uvanlig med symptomene til pasienten. Deretter blir det et møte mellom House og assistentene hans der de resonerer seg frem til en mulig årsak til sykdommen. Så begynner behandlingen. Den er som oftest feil eller så oppstår det komplikasjoner. Mistenker House at pasienten kan være forgiftet, så sender han noen av assistentene for å bryte seg inn i boligen til pasienten. Der leter de etter noe som kan ha forårsaket forgiftningen. Pasienten blir sykere og sykere for hver behandling som prøves, helt til gjennombruddet kommer på slutten av episoden.

Men det er først og fremst de absurde sakene og måten de blir løst på som gjør denne serien så bra som den er. I denne andre sesongen er det kastet inn en dobbelepisode og noen drømmesekvenser for å sprite litt ekstra opp. Sesongen har også en ganske spennende cliffhanger.

Denne sesongen behandler House bl.a.: En fange på dødscelle og finner samtidig ut hvorfor fangen er såpass aggressiv. En kvinne som har brukt feil type gele på en intim plass (det House sier til kvinnen er kanskje den morsomste i hele denne sesongen). En 15 år gammel supermodell med mange skjeletter i skapet. En mann som er forelsket i en ku. En dame som spiller syk for å få oppmerksomhet. Og en dobbelepisode der Foreman blir infisert og er døende av en mystisk sykdom. House kan ikke la være å ta dette innover seg og går til drastiske skritt for å kurere assistenten sin.

Om boksen:
Tre doble slimcover i en slipcase. Altså totalt 24 episoder fordelt på 6 disker. Jeg liker denne typen innpakning siden det er både plassbesparende og en sikker måte å oppbevare dvdplatene. Løse plater er det rett og slett ikke plass til og det er nesten umulig å skade platefestet i slimcoverne. Enkelt og solid løsning som jeg håper kommer til å bli mer brukt.


Vi takker Universal for omtaleeksemplaret.

BILDEKVALITET

Bildekvaliteten er selvsagt bra på en så ny tv-serie og filmet i 1.78:1 anamorphic widescreen.

LYDKVALITET

Ingenting å utsette på lyden heller. Dette er ingen actionserie men lyden blir allikevel presentert i Dolby Digital 5.1. Musikken i serien er ganske bra. Kan nevne at åpningsmelodien minner mye om Teardrop med Massive Attack.

EKSTRAMATERIALE

I grunnen ganske passelig mengde ekstramateriell på denne utgivelsen.

An Evening with HOUSE
Her får en historien bak House. Hvordan serien ble til. Hvordan og hvorfor skuespillerne ble valgt til de forskjellige rollene. Ganske lærerik dokumentar.

Blooper Reel
En liten samling med feil fra innspillingen.

Alternative Takes: The Valley Girl Versions
2 ganske morsomme alternative scener der Lisa Edelstein og Jennifer Morrison spiller rollene sine med fjortisprat. ”I know! That’s just so like cool” osv.

It Could Be Lupus…
Lupus blir ofte foreslått som sykdom i løpet av sesongen. Her har de samlet opp alle setningene der ordet Lupus har blitt brukt.

Producer Commentaries
2 episoder har kommentarspor:
Autopsy
No Reason

KONKLUSJON

Har du ikke sett House enda så er det jammen på tide. De aller fleste episodene er avsluttende episoder, men det er en lite rød tråd gjennom serien. Derfor kan det være lurt å begynne med første sesong. Serien går forresten på NRK, så om du er litt usikker kan du ta en titt der før du går til innkjøp. House skiller seg ut fra alle andre sykehusserier der ute. Er du lei suppeserier som Grey's Anatomy så er nok denne midt i blinken. Den er omtrent slik som Akutten ville ha vært om Agatha Christie hadde skrevet manuset, pluss en stor dose sort humor.

Drama   Kriminal   TV-serie  

16:9 optimalisert widescreen 1.77:1

Engelsk Dolby Digital 5.1

Finsk, Dansk, Svensk, Norsk

Kommentarer, Alternative scener, Montasje, Dokumentar, Blooper Reel

Daniel Attias
Newton Thomas Sigel
Greg Yaitanes
Fred Gerber
Deran Sarafian
David Semel
Daniel Sackheim

Sela Ward
D.B. Sweeney
Hugh Laurie
Michelle Trachtenberg
Lisa Edelstein
Cameron Richardson
LL Cool J
Cynthia Nixon
Ron Livingston
Jennifer Morrison
Jesse Spencer
Omar Epps
Robert Sean Leonard

Internet Movie Database
Trailere