”Fuck like minks, forget the rugrats, and live happily ever after.” - og en ishakke under sengen… En verdig slutt på en av 90-tallets beste og mest omtalte thrillere, “Basic Instinct”. Men som de fleste sikkert vet ønsket en av filmens to store stjerner seg mer… Nei, ikke Michael Douglas, som allerede var en anerkjent skuespiller da han gjorde filmen, men Sharon Stone, som fikk sitt definitive gjennombrudd med den. Helt siden slutten av 90-tallet har hun prøvd å få i gang en oppfølger. Ett problem med det var at Michael Douglas ikke ønsket å stille opp i en oppfølger. Da trenger man en annen overbevisende mann som Catherine Tramell kan leke seg med, og her tok ikke Sharon Stone til takke med hvem som helst. Så det var ikke bare manglende vilje fra filmselskap, slik det var til å begynne med, som forsinket ”Basic Instinct 2”, men etter hvert vel så mye Stone selv. Skuespillere som Robert Downey Jr., Kurt Russell, Pierce Brosnan, Bruce Greenwood, Viggo Mortensen, Benicio Del Toro, Aaron Eckhart og Benjamin Bratt ble prøvd, men ble avvist eller avviste av forskjellige grunner. Til slutt falt valget på David Morrissey.

Historien bak lagingen av ”Basic Instinct 2”, med Stones søksmål av produsentene da filmen først ble kansellert og senere brakt på bane igjen, alle spørsmål rundt hvem som skulle spille den andre hovedrollen, hvem som skulle regissere og hvor filmen skulle utspille seg, er strengt tatt mye mer interessant en filmen selv. For selv om produsentene mente de hadde funnet seg et manuskript som var så godt at det sto på egne ben så gikk ett eller annet veldig galt da det fikk tittelen ”Basic Instinct 2” og Catherine Tramell ble skrevet inn i det. For det første blir det jo uunngåelig å sammenligne filmen med den første. Samtidig ødelegger det faktisk noe av tvetydigheten og rommene for tolkning den første hadde, og bare mangelen på det fjerner enorme mengder av spenningen fra første minutt. Men for å ta tingene i ordnet rekkefølge; her er et lite handlingsreferat.

Catherine Tramell (Stone) har flyttet til London, og er nå mistenkt i dødsfallet til en kjent sportsstjerne (Stan Collymore), som druknet da bilen han satt på i sammen med henne krasjet i Themsen. Drukningen i seg selv var så sin sak, men at han hadde store mengder med ulovlige droger i blodet gjorde dødsfallet mistenkelig. Dr. Michael Glass (Morrissey) blir utnevnt av rettsvesenet til å lage en psykologisk analyse av Tramell for bruk i rettssaken. Uten å ønske det blir han betatt av Tramell, og snart befinner begge seg midt oppi en seriemordersak, hvor folk som står dem begge nær dør på brutalt vis…

Som thriller feiler denne filmen ganske miserabelt. De fleste elementene som gjorde den første så effektiv mangler her. Ishakken, som så briljant ble implementert som en Hitchcocks såkalt McGuffin i den første, har ingen arvtager her. Tvetydigheten og rommet for tolkning forsvant i stor grad med tittelen til filmen. Samspillet mellom Stone og Morrissey fungerer langt fra så godt som det gjorde mellom Douglas og Stone, og det er også mye mer uklart hvorfor Tramell blir så fascinert av psykolgen her som hun ble av politimannen i den første. Musikken til John Murphy er langt fra like effektiv som Jerry Goldsmiths originalmusikk. De stedene temaet fra den første filmen spilles er faktisk av de mest effektive i filmen, rett og slett fordi musikken fra den første var så god. Men tidvis føles den litt malplassert, ettersom dette ikke ser ut eller føles som en ”Basic Instinct” film. Når det gjelder den nye musikken så virker det som om kjernen i teorien om å fremme spenning ved hjelp av musikken er at en singel, gradvis volumøkende halvdyp pianotone som plutselig stopper veldig brått skaper intense mengder med spenning. Dessverre, det gjør det ikke – faktisk oppleves det ganske så banalt og gir i stedet seeren en ”å nei, ikke en gang til?”-opplevelse utover i filmen…

Apropos ”en gang til” – som nevnt ivret Stone veldig etter å spille Catherine Tramell en gang til. Rollen ga henne jo et gjennombrudd i karrieren sin, mye takket være de etter hvert så berømte naken- og nesten naken-scenene i filmen. Det ble jo spilt en hel del på sex i den første filmen, og i tillegg til Tramell er vel det nesten det eneste denne filmen har til felles med den første. Her spilles det enda mer, faktisk for mye, på sex, Stone får vise enda mer av kroppen, og det får også andre skuespillere. Men det at Stone ville spille Tramell en gang til kunne jo kanskje tyde på at det er en rolle hun kan til fingertuppene? Man skulle kanskje tro det, men filmen tyder dessverre ikke så mye på det. Karaktertrekkene fra den første filmen overspilles til det kjedsommelige her, noe som gjør Tramell til en heller kjedelig karakter her, langt fra den uplasserlige og manipulerende karakteren hun var i den første. Da hjelper det ikke at flere av de andre skuespillerne virker utilpass med sine karakterer. Mye på grunn av at de ikke er gitt noen skikkelig introdukjson eller bakgrunn, noe som gjør det vanskelig for en skuespiller å virke troverdig i en rolle man ikke vet noe om… Den eneste jeg fant smått underholdende å se på var David Tewlis i rollen som politidetektiv, milelangt unna hans karakter i ”Harry Potter”, som er det eneste andre jeg har sett ham i til nå.

Historien i seg selv prøver seg med en del tvister hit og dit, uten at det egentlig hjelper på spenningen i filmen. Det er mulig produsentene har rett – manuset kunne kanskje stått på egne ben. Hadde de laget en film under en helt annen tittel, med mer eller mindre samme manus, uten noen Catherine Tramell eller annet å knyte den til andre filmer, så er det mulig dette kunne vært en ganske spennende thriller. Men når de har valgt å legge inn slike voldsomme mengder med sex og en karakter som egentlig ikke hører hjemme der i det hele så blir det dessverre heller kjedelig. Ja, kjedelig faktisk. Ikke så drepende kjedelig at du begynner å lete etter avknappen, men kjedelig, og rett og slett feil i forhold til tittelen, at du rett og slett slutter å bry deg etter åpningsscenen… Trist men sant, ”Basic Instinct 2” er faktisk mer eller mindre så dårlig som folk vil ha det til. Jeg nektet å tro det selv inntil jeg hadde sett det selv, men nå er jeg overbevist…

BILDEKVALITET

Bildet er derimot nesten plettfritt…

LYDKVALITET

Lyden er med få unntak overraskende tam. Jeg hadde forventet en del mer bruk av surround og bass, men det er nesten bare i én disktoekscene at hele anlegget får prøvd seg litt. Talen er klar og ren, og ellers skjer det meste egentlig i front.

EKSTRAMATERIALE

De som er interessert kan se 20 minutter med slettede scener og alternativ slutt. Selv så jeg kun den alternative slutten, som egentlig ikke endrer på så voldsomt mye, og som verken er bedre eller dårligere enn slutten som allerede er der. Ellers får vi et kommentarspor ved regissør Michael Caton-Jones. Er nesten litt overrasket over at Stone ikke er med på det, men Caton-Jones har sikkert nok å forklare rundt filmen han også til å gjøre det interessant…

Ellers får vi en 10 minutter lang featurette om lagingen av filmen, mystisk blottet for alle former for kontroverser i de over 5 årene det tok fra idéen om å lage filmen kom til den faktisk var klar. Selvfølgelig roser alle som blir intervjuet filmen opp i skyene også. Faktisk litt underholdende slik sett, å høre litt om hva som fascinerte dem i et manus som åpenbart var bedre enn sluttresultatet skulle tilsi.

Til slutt får vi den internasjonale traileren.

KONKLUSJON

Hvis du likte ”Basic Instinct” er du utvilsomt best tjent med å ikke se ”Basic Instinct 2”, da den i verste fall kan ødelegge noe av inntrykket av den første filmen. Det er lite å rope hurra for i denne filmen, de fleste ser den vel mest for å finne ut nøyaktig hvordan de har gått frem for å følge opp en film som ”Basic Instinct” så mange år senere. Og til det formål fungerer jo filmen selvsagt fint, men de færreste vil nok ønske å se den flere enn en gang, da filmen har lite nytt og spennende å by på.

Drama   Kriminal   Thriller  

16:9 optimalisert widescreen 2.35:1

Engelsk Dolby Digital 2.0 (Surround)
Engelsk Dolby Digital 5.1

Finsk, Dansk, Svensk, Norsk

Kommentarspor, Slettede scener og alternativ slutt, Featurette, Trailer

Michael Caton-Jones

Sharon Stone
David Morrissey
Charlotte Rampling
David Thewlis
Hugh Dancy
Stan Collymore
Neil Maskell
Jan Chappell
Terence Harvey
Ellen Thomas
Mark Sangster
Tim Berrington
Indira Varma
Heathcote Williams
Flora Montgomery
Kata Dobó